Om Treschow-Fritzøe

Treschow-Fritzøe er blant de eldste og mest tradisjonsrike bedrifter i Norge. Konsernet består i dag av selskaper innen kjerneområdene skogsdrift og naturressurser, eiendomsforvaltning og -utvikling, engros- og logistikkvirksomhet, steinindustri samt byggevarehandel.

Det finnes historisk dokumentasjon på at det i Hammerdalen ved Farriselven var sagbruk og møller allerede på 1300-tallet. Dette var starten på en næringsaktivitet som nå har pågått i over 600 år.

I 1540 startet Iver Jenssøn Jernskjegg oppkjøp av gårder og skog i larviksdistriktet. Eiendommene var før dette i kongelig eller kirkelig eie. Jernskjeggenes besittelser ble omtalt som Fresje-eiendommen. Navnet Fresje ble senere til Fritzøe, etter dansk påvirkning.

Etter tre generasjoner Jernskjegg overtok Lange-familien, som etablerte Fritzøe Jernverk i 1640 og bygget den første Farrisdammen noen år senere. I et vanskelig tiår fra 1660 overtas bedriften og eiendommen av panthavere. Den splittes også noe opp ved frasalg, før Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder, kommanderende general i Norge og senere greve av Laurvigen (Larvik), overtar i 1670. Deretter følger en lang eierperiode under familiene Gyldenløve, Danneskiold-Laurvig og Ahlefeldt-Laurvig. Denne perioden avsluttes ved at eiendommen etter økonomisk fallitt avstås til Kong Frederik VI av Danmark i 1805. Kongen sto som eier frem til 1817, da lokale investorer, de såkalte grevlingene, overtok. Da disse også fikk økonomiske problemer, kjøpte Frederik Wilhelm Treschow eiendommen i 1835. Den har nå i syv generasjoner – og i over 180 år – vært i familien Treschows eie.

Gjennom tidene har de industrielle aktivitetene i Hammerdalen vært basert på ressursene fra den store skogeiendommen. Dette var tilfelle for den rent trebaserte industrien, som sagbruk og senere cellulose, tremasse og fiberplater. Det var også tilfelle for jernverksindustrien, hvor malmen kom utenfra, men hvor trevirke ble brukt i smelteprosessen.

I århundrene fremover var sagbruk og møllevirksomhet hovedaktivitetene, men på 1700-tallet vokste jernverksvirksomheten til betydelige dimensjoner. Fritzøe Jernverk var i en periode Norges og en av Nord-Europas største industrier, bl.a. med en betydelig forsvarsrelatert virksomhet med støping av kanoner og kanonkuler.

I 1860-årene fjernet den teknologiske utviklingen fundamentet for jernverket. Bedriften opplevde en alvorlig situasjon hvor man måtte finne nye virksomhetsområder som blant annet kunne bruke råstoffet fra skogen. Det ble etablert en tremassefabrikk. Treforedling ble en viktig sektor i nær 150 år, med stadig utbygging av tremasseindustrien og senere etablering av cellulose- og plateindustri basert på samme teknologi.

I årene etter 2. verdenskrig hadde Norge stort behov for produksjon av nær sagt alle typer varer. Bedriften fikk på denne tiden en ny storhetstid, med alle hjulene i gang og med et betydelig antall arbeidsplasser. De fleste varebehov ble etter hvert dekket, men som et høykostland for vareproduksjon ble Norge akterutseilt i internasjonal konkurranse. Bedriften sto igjen overfor betydelige utfordringer.

Mille-Marie Treschow overtok i 1986, da hadde bedriften med stort og smått tolv aktivitetsområder, de fleste innen sektorer i stor endring. I de påfølgende år foregikk det en omstruktureringsprosess, med det resultat at bedriften i dag har sine interesser knyttet til fremtidsrettede sektorer tilpasset nåværende samfunnsforhold: Skogsdrift, eiendomsforvaltning og -utvikling, engros- og logistikkvirksomhet, larvikittindustri og byggevarehandel.

I 2015 tok Michael Stang Treschow over som eier. Som 7. – generasjon bedriftseier har Michael som mål å ta ivareta gamle tradisjoner men i tillegg få til en kontinuerlig utvikling av bedriften.